Aktuelt /

Kurs våren 2016

Raft Medisinsk tilbyr flere kurs med fysioterapeut våren 2016:

  • Ryggtrening
  • Hofte – kne – ankeltrening
  • AktivA
12963683_1708633809406884_6477977996645542184_n

 

Treningsgruppe

 

Aktuelt /

Ny akupunktør!

IMG_0103

Mandag 25.01. starter Marianne Mohagen praksis på Raft Medisinsk. Hun har en bachelor i akupunktur fra Norges Helsehøyskole og er utdannet sykepleier fra Universitetet i Stavanger. Hun har tidligere erfaring fra klinikk hvor hun har behandlet pasienter med akupunktur, massasjebehandling, lymfedrenasje og kopping.
Hun har spesiell interesse innenfor smertelindrende og forebyggende behandling for blant annet stressrelaterte plager, hodepine, migrene, muskel -og skjelett plager, søvnvansker, fordøyelsesbesvær, infertilitet, hetetokter og PMS.
Hun har praktisert akupunktur på sykehus i Kina hvor hun fikk kompetanseutvikling under tett veiledning av sykehusets mest profilerte leger.

Aktuelt /

Tilbake etter barselpermisjon!

Nina F

Kiropraktor Nina Fuglestein er tilbake på Raft Medisinsk etter barselpermisjon, og ønsker gamle og nye kunder velkommen!

 

Aktuelt /

Ny kiropraktor

Elisabeth 3

Elisabeth Ohlgren er ny kiropraktor på Raft Medisinsk. Hun er offentlig godkjent kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun har en mastergrad fra Anglo-European College of Chiropactic i England, hvor hun graduerte i 2013. Turnustjeneste hadde hun ved Kiropraktorklinikken i Os og ved Nemus Sandsli i Bergen. Elisabeth jobber også ved Madla Kiropraktorklinikk. Hun er primærkontakt på nerve-, muskel- og skjellettplager for pasienter i alle aldre. Utover alminnelige kiropraktorteknikker har Elisabeth tatt etterutdanning i bruk av nåler for behandling av muskulære triggerpunkter.

 

Aktuelt /

Barselpermisjon

Kiropraktor Nina Søndenå skal ut i barselpermisjon fom. mandag 05.10.15. Hun vil starte opp igjen mandag 04.07.16.
Bente Gurine Kvitvær Nordmo og Elisabeth Ohlgren vil vikariere for Nina i denne perioden.

Raft_027

Bente Gurine Kvitvær Nordmo er offentlig godkjent kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun tok utdannelsen ved AECC, Bournemouth University, England. Hun var ferdig utdannet i 2009. Hun har bred erfaring fra allmennkiropraktikk (nakke og rygg) og tverrfaglig praksis. Bente har i tillegg særskilt interesse innen behandling av plager hos gravide og barn, og har ved siden av jobb fullført en mastergrad i pediatri (barn) og muskel-skjeletthelse ved AECC. Videre er hun svært opptatt av forebyggende helse, og legger stor vekt på å veilede pasienter innen trening og kosthold.

Elisabeth Ohlgren er offentlig godkjent kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun har en mastergrad fra Anglo-European College of Chiropactic i England, hvor hun graduerte i 2013. Turnustjeneste hadde hun ved Kiropraktorklinikken i Os og ved Nemus Sandsli i Bergen. Elisabeth jobber også ved Madla Kiropraktorklinikk. Hun er primærkontakt på nerve-, muskel- og skjellettplager for pasienter i alle aldre. Utover alminnelige kiropraktorteknikker har Elisabeth tatt etterutdanning i bruk av nåler for behandling av muskulære triggerpunkter.

 

 

 

 

Blogg /

lavFODMAP for irritabel tarm (IBS)

Reduserte mageproblemer med lavFODMAP

Om lag 20% av norges befolkning er i perioder plaget av mageproblemer uten at man finner en mekanisk, inflammatorisk eller biokjemisk forklaring på problemet. Ved langvarige og hyppige plager, og etter å ha utelukket blant annet matvareintoleranser og andre tarmsykdommer, får man gjerne eksklusjonsdiagnosen IBS (irritabel tarm syndrom). For mange opptrer symptomene i perioder og kjennetegnes ved vekslende avføringsplager, luftplager, ufullstendig tømming, magesmerter og ubehag. For noen er problemene så store at det går utover hverdagen. Man passer på å alltid være i nærheten av et toalett, har lite energi, og merker at tilstanden går utover psyken og humøret. Årsaken til IBS er ikke fullstendig klarlagt, men symptomene kommer i hovedsak av en forstyrrelse av tarmens evne til å bryte ned noen typer karbohydrater.

Hva er FODMAP?

FODMAP (Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og/And Polyoler) er betegnelsen på en rekke kortkjedede karbohydrater som er vanskelig fordøyelige, og finnes naturlig eller som tilsetning i mat. Felles for disse karbohydratene er at de passerer tynntarmen ufordøyd, og blir mat for bakterier i tykktarmen. Bakteriene danner mye gass ved nedbrytning av karbohydratene, samtidig som det tiltrekkes en del væske. Til sammen kan dette gi luftplager, diarè, ubehag og magesmerter.

Lav FODMAP-dietten

Lav FODMAP-dietten går ut på å kutte eller redusere matvarer med høyt innhold av FODMAPs. Sammen med en ernæringsfysiolog kan en gå igjennom det en spiser til vanlig for å identifisere matvarer som kan skape irritasjon. Neste steg vil være å eliminere mat med høyt innhold av FODMAPs i minimum 4-6 uker, til symptomene har gitt seg. Deretter er det viktig å reintrodusere en og en matvare eller matvaregruppe for å se om man tåler den, slik at ikke kostholdet blir unødvendig restriktivt. Mengden av en matvare man tåler kan også være av betydning, mange tåler litt av enkelte matvarer, men får problemer når total mengde FODMAPs blir for stor.

Utfordringer

Listen over matvarer med FODMAPs kan virke omfattende, og mange vil behøve å utelukke store deler av matvarene man spiser til daglig. Listen inneholder en rekke sunne matvarer som noen typer korn, nøtter og frø, frukt og grønnsaker og melkeprodukter, og det kan være utfordrende å endre kostholdet i tillegg til å innfri anbefalingene for næringsstoffer. Et lavFODMAP-kosthold kan ved første øyekast stride mot tradisjonelle kostråd, men det er fullt mulig å ha et fullverdig og sunt kosthold med denne dietten, og det finnes gode kokebøker og nettsider hvor man kan hente inspirasjon.

Det er ofte vanskelig å måle effekten av dietter og kostendringer, men lavFODMAP-dietten er etter hvert godt dokumentert som virkningsfull for å redusere plagene ved IBS. Det er ikke holdepunkter for at man blir frisk av å unngå FODMAPs, men svært mange opplever en betydelig lindring av symptomer.

Kontakt lege hvis du opplever gjentakende mageproblemer. Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg hvis du har IBS og vil teste lavFODMAP-dietten og samtidig opprettholde et fullverdig kosthold.

Gunnhild Rykkje, ernæringsfysiolog.

Blogg /

Fra ORD til HANDLING – Bike & Run til Prekestolen

Jeg har vært flere ganger på prekestolen, men aldri syklet til prekestolen fjellstue, for så å løpe opp til prekestolen. Det måtte prøves idag. Jeg sjekket ferjetider og peilet meg inn på 0900 ferjen fra stavanger til tau. Jeg stod opp og så ut vinduet. REGN, etter den nydelige dagen igår. Den dagen gikk til å klippe hekken. Typisk. Skal, skal ikke, surret litt i hodet. Jeg speidet inn over mot fjellen. Dårlig sikt, og regn. MEN, jeg har jo regntøy. Jeg pakket sekken kjappt, fikk i meg en tallerken havregryn, og syklet inn mot byen. Som sagt, så gjort! Der var jeg, sammen med de andre turistene som hadde staver og sekk på ryggen, pluss fotoapparat rundt halsen.

Morgenkaffien på ferjeturen

Morgenkaffien på ferjeturen.

Etter en kjapp tur og en god kopp kaffi, var jeg igang. Kun 20 km til fjellstuen, men ikke akkurat helt flatt. Jeg sykler mot Jørpeland, fine veier og selvfølgelig i godt humør! Regnet har stoppet. Strekningen har innslag av gode sykkelstier. Der sykkelstiene er fraværende, står et stort skilt: DEL VEIEN. Søndag er en god dag for en sykkeltur. Lite trafikk, og delingen gikk greit!

Etter å ha passert Jørpeland sentrum, tok det ikke lang tid før skiltet til Prekestolen dukket opp. Med tung sekk på ryggen er det ikke så kjekt med bakker, men trening med sekk er effektivt!

Her blir det straks mer utfordrende..

Her blir det straks mer utfordrende..

Vel fremme med parkeringsplassen var det en enkelt sak å å plassert sekken trygt inne i lokalet til parkeringvaktene, og sykkel stod under kyndig oppsyn hele tiden. Da var det bare å skifte til joggetøy! Planen var tur/retur på 1 time og 20 min ca. Det ble 58 min, og meget godkjent med tanke på alle turistene med staver og fotoapparat rundt halsen, som gikk hånd i hånd oppover…og nedover.

Oppe på «stolen» var utsikten nydelig og lysefjorden «blikkstille». Maleri. Det som i utgangspunktet bare hadde vært ord og tanker, ble denne dagen gjort om til en vellykket handling. Balsam for sjelen, og nok et kryss på TO DO listen..

Turen anbefales på det sterkeste. Flott med ferjepause og kaffi. På returen ble det til og med avislesing.

Ankommer Stavanger med et smil!

Ankommer Stavanger med et smil!

Rugbrød med nutella og kaffi duger bra på en tur som dette:-)

Rugbrød med nutella, og kaffi , duger bra på en tur som dette:-)

Blogg /

Løpsrapport Lysefjorden inn 2015

Kl. 0500 våkner jeg. Før 4 alarmer som var stilt på 0520. Kvelden før var jeg litt stresset. Har jeg pakket alt. Hvor mye skal jeg dra på i sekken. To par sko eller et par sko? Hvert gram blir nøye vurdert. Samtidig har jeg en voksende kul på halsen. Venstre øret er tett. Ørespyttkjertelen som skal opereres har blitt aktiv igjen. Passer veldig dårlig. Skal dette ødelegge løpet som jeg har trent for i månedvis? Søvn. Jeg må legge meg tidlig. Helst 2130. Skal tross alt løpe en helt arbeidsdag. Kroppen må være uthvilt. Men. Kona skal i selskap. De to eldste ungene er ikke hjemme enda og minstejenta får ikke sove. Klokka er 2245. Hun får beskjed om å gå legge seg igjen og ikke forstyrre meg. Jeg sovner vel rundt 24.00. Ikke helt etter planen.

Jeg står opp. Det er stille i huset. Kjenner på kulen. Kjennes bedre ut i dag. Det går nok bra. Havregrynet står i vann i kjøleskapet, klar for å kokes opp. Standard konkurransemat : havregrynsgrøt med kanel, banan og honning. Har fungert for tusenvis av atleter. Kåret til verdens sunneste frokost. Enkelt og greit.

Jeg går til vinduet og speider mot fjellene det løpet skal gå. Skyene ligger tungt, og det er regn i lufta. Været blir bedre har de sagt. Jeg satser på det.

0530. Havregrøten er spist, halv kopp kaffi. Ikke for mye. Kan bli dårlig i magen. Jeg får en ny idè. Jeg bruker bare en sykkeltrøye, den har tre lommer. Prøver det ut sammen med et vanlig drikkebeltet. Sitter ikke så bra. Forkaster det og går tilbake til sekken som fungerte bra i fjor.

0600 sitter jeg i bilen og klar for å hente 4 løpeglade i byen. 3 av dem har tatt turen helt fra Oslo. Turen går videre til Sandnes. To stk står og venter på Shellstasjonen. Bilen er nå full. 7 stk som skal utfordre seg selv litt ekstra denne dagen. Praten går løst. Alle er nok glade for at timevis med trening nå skal bli forløst i et av Norges hardeste Ultraløp. Alle vet at dette også krever en god psyke. Det kommer til å bli vondt. Uansett. Det er en meget postiv stemning i bilen. Alle har litt forskjellige meritter og løp å fortelle om. Vi deler litt erfaringer og opplevelser.  Det er kjekt å treffe mennesker som har samme interesse, løping i terreng. Ikke korte turer. Nei, det skal være langt. År etter år pushes grensene. 15 km var gjerne langtur før. Nå er det en kort tur plutselig.

Vi nærmer oss ferjekaien på Lauvvik. Det regner og skyene ligger enda lavt over fjellene. Minner meg om et annet løp jeg var med i. Samme været, men da satt jeg i en kajakk i fjorden vi skal løpe langs.

Vi går å henter startnummer og kart. Studerer kartet litt.

Oanes ferjekai. Her går starten fra.

Oanes ferjekai. Her går starten fra.

Vel over på andre siden dunker musikken fra store høytalere. Vi samler oss rundt i startområdet og viktig informasjons gis. Spenningen ligger i luften. De fleste er fornøyd bare de kommer helskinnet i mål. De mer erfarne løperne vil selvfølgelig prøve å vinne. Ut i fra startlisten har jeg forlengst funnet ut at jeg ikke har nok løp i beina til å vinne enda. Det blir nok også lenger ned på listen i år ,tenker jeg. Jeg vet ikke helt om leggen tåler over 6 mil eller om jeg har truffet på formtoppen. Det vet jeg etter 2 timer. Jeg begynner å småjogge. Det kjennes bra ut foreløpig.

Vi stiller oss opp. Ordføreren vil ha bilde sammen med oss. «Se ut som om dere er klar til å starte», roper han ut. Vi gjør oss klar og fotografen får bildet sitt.

Deretter stiller ordføreren i Forsand seg opp med startfløyten. Klar ferdig gå, tuuuut!! Løpet er igang. Jeg henger meg på i første pulje og registrerer at vi egentlig har en høyere fart enn jeg hadde planlagt. Det prates, og da er det godkjent fart tenker jeg, og forsetter. Det er et helikopter i luften som filmer oss. Jeg vinker med et smil.

Her begynner den virkelige utfordringen..

Etter 7 km på asfalt er det klart for å ta fatt på terrenget. Jeg rykker litt i fra for å komme alene inn på stien. Det går oppover og oppover. Vått, som forventet. Jeg prøver å finne en god rytme som ikke ligger i for høy pulssone. Det er viktig å ikke gå ut for hardt. La kroppen bli litt vant med terrenget før farten økes. Det er stor fare for å skli, slik at løpet kan ende brått og  for tidlig. Det vil jeg unngå. Jeg vil uskadd inn til Lysebotn. Der vil jeg spise og snakke med andre som er sprudlende glade for å ha klart det.

Ulvahyttå passeres på veien.

Ulvahyttå passeres på veien.

Mens jeg løper tenker jeg på terrenget jeg kommer til å møte, og ikke minst hvor mye snø og store elver som møter meg. Etter et god stigning, skimter jeg prekestolen fjellstue. Første delmål nådd. Når jeg nærmer meg ser jeg turister som gjør seg klar for en tur opp til Prekestolen. Jeg er der tidlig, og bra er det. Da slipper jeg å rope for mye. Jeg går fort oppover på det bratteste ,og løper når det flater ut litt. Hold høyre!. Det funker i sykkelløp, og det funker her også. Turistene vet muligens ikke hva hold høyre betyr, men de flytter seg ihvertfall.

Første gledespunkt. Prekestolen fjellstue skimtes lang der borte.

Første gledespunkt. Prekestolen fjellstue skimtes lang der borte.

Opp, opp, opp. Høy puls. Det er et veiskille på toppen. Høyre er Prekestolen og venstre er ned mot Bratteli. Der skal jeg. Teknisk krevende terreng nedover er kjekt, men ikke ufarlig. Det er glatt. Jeg holder på å gå på trynet flere ganger.

Jeg følger litt med på klokken og registrerer at jeg er noelunde i rute tatt i betrakning av forholdene er mye mer krevende i år enn i fjor. Jeg gleder meg litt til å komme til Songesand. Da blir det noen kilometer med vanlig vei. Litt pause for hodet.

Dette utsiktspunktet løp jeg forbi. Nydelig!

Men før det er det Bakken gård som skal passeres. Jeg nærmer meg bakken gård og der står noen og filmer. Jeg får med noen heiarop på veien. Vel inne på tunet møter jeg noen som slapper av i solen. Det ser herlig ut sier jeg til dem da jeg løper forbi. Jeg hører lyden av en saksofon og svinger hodet til venstre. Der står en kar og spiller nydelige toner. Idyllisk.

Det går nedover og det tyder på at jeg er på vei ned til lysefjorden. Kjenner at lårene får kjørt seg. Det svinger mot venstre og steinuren møter meg. Nå er jeg snart på Songesand. Jeg har sko med tjukkere såler i år og kjenner derfor ikke stenene så godt.

Ved Songesand får jeg vite at jeg ligger på 3.plass! Kjekt er det første jeg tenker. Da er det bare å stå på! Fyller flasken og løper videre. Det er langt igjen.

Ved sjekkpunktet etter 7 km stigning oppover, møter jeg på noen blide karer som skal registrere alle som kommer forbi. Startnummer 15 sier jeg. «Vil du ha litt Cola» , spør den ene. Jeg begynner å skru av korken, men tenker at dette tar for langt tid. Jeg løper videre og snur meg tilbake og sier at han kan gjøre klar noen glass til dem som kommer etter meg. Nå er det traktorsti et godt stykke oppover. Passer meg bra, men stigning kjennes mer og mer i lårene. Elven buldrer og gir beskjed om at det har vært mye snø i år. Etterhvert ser jeg en mor og en sønn stå der. Jammen har flyttet på seg en gang til. Først ved starten, deretter ved første platå opp til prekestolen, og nå her. Imponerende. Det kaller vi support! Lurer enda litt på hvor lenge de måtte stå der før mannen dukket opp. Ikke sikkert det var mannen de skulle heie på, kanskje de var «heiagjeng» for noen spreke damer?

Jeg «traver» oppover og mye vann møter meg. Ved siden av som en stor elv og midt i stien som en liten elv. Bena er søkk våte, men kjennes greie ut. Solen gjør at naturopplevelsen blir forsterket. Jeg ser snøen. Sol og snø er nydelig! Jeg er forsatt alene, men plutselig dukker to menn opp bak meg. Kjente fjes. Den ene er helt kjørt for han løp feil tidligere i løpet, den andre traff jeg svimmel for noen timer siden. Jeg trodde at han kanskje kom til å gi seg, men da trodde jeg feil. Han hadde kviknet til. Han løp forbi og forsvant. Han klarer ikke holde det tempoet inn tenker jeg. Planen blir å ta han igjen mot slutten. Det er mange kilometer og høydemeter igjen enda.

Jeg tar følge med han andre. Jeg kjenner at det begynner å røyne litt på. Får i meg mer vann og litt energibar. Tempoet går litt ned. Der kommer elven som ble nevnt på facebooksiden. Vi vader over med isvann opp til lårene. Kraftig strøm. Litt skummelt. Over på andre siden må issjokket «fordøyes» før ferden går videre. Jeg kjenner at kroppen våkner og begynner å sette opp tempoet. Jeg møter snøen. Sikkert positiv for slitne ben. Først iskald elv, så snø. Perfekt! Det gjelder å tenke positiv nå.

Det begynner å gå nedover igjen. Nedover på snø. «Slushsnø» som er dyp. Jeg trør nedi til lårene flere ganger, men kaver meg opp igjen. Ser frem og opp. Der opp skal jeg. Når jeg har kommet til siste matstasjon er mye gjort. Snøen slutter og tempoet  går opp. Det er et stykke til «mørdarbakken» starter.

DSC_0511 (1)

Kartet vi fikk utdelt. Kjekt å ha!

Jeg løper nedover fyljesdalen og det flater mer og mer ut. Det er forsatt vått og sugende. Nå begynner det å gå oppover. «Mørdarbakken» skal vinnes over. Nå er det ikke bare musklene i bena som teller. Nå må det mentale muskler også til! Jeg skyver på lårene med armene mine. Ekstra kraft trengs nå. Det blir brattere og brattere. Jeg har lyst å stoppe, men stopper ikke. Tempoet går naturlig ned. Jeg hører heiarop fra toppen i tillegg til informasjon om hva som venter meg på matstasjon. Alt for å holde motet mitt oppe. Takk til hjelperne i gult!

Vel oppe sier en mann at jeg ligger 7 min bak 3.plassen. Det kan gå tenker jeg og haster videre. Jeg registrere at nummer 5 står helt utkjørt lenger nedi bakken. Lårene kjennes overaskende friske ut, og jeg klarer å jogge videre. Jeg vet at det meste er nedover nå, men langtifra lett. Med 5 mil i lårene er nedover utfordrende nok! Det er et godt stykke i «berg og dalbane», det vil si med flere bakker, før det går nedover. Jeg øker gradvis farten, kjenner litt vondt i føttene. Helt som forventet. Ser på klokken at farten nærmer seg 4 min/km. Det er godkjent nå. Håper at det holder helt inn.

Jeg ser meg jevnlig tilbake for å passe på at jeg ikke blir tatt igjen. Samtidig håper jeg på at jeg ser en mann foran meg. Helst helt utkjørt. Nå ser jeg Lysebotn. Det er ikke langt igjen. Bare et par km til mål. Jeg kommer til skiltet der det står overnatting og kafe 1200 m . Jeg innser at det ikke blir noen spurt om 3.plassen. I fjor var jeg på gråten av glede for 4.plassen. I år hadde jeg en god sjans på 3.plassen. Jeg kommer i mål, synker sammen, ligger i gresset i noen minutter,  og blir gratulert med en god 4.plass.. Jeg stabler meg på bena igjen og går rett bort til matfatet. Tusenvis av kalorier må fylles på igjen.

Jeg oppsummerer raskt at dette var helt klart en bedre prestasjon enn i fjor. 1 min bedre tid tross meget tøffe forhold. Idag er det hviledag og kakespising. Fortjener det.

Endelig i mål . Det er alltid en glede å komme i mål!

Endelig i mål . Det er alltid en glede å komme i mål!

Takk til Willy Steinskog og hjelperne hans som arrangerer et fantastisk løp for oss som er litt over gjennomsnittet glad i å løpe. Uten slike ildkjeler hadde Norge ikke fått et slikt løp!

Takk til «mekanikerne» mine , fysioterapeut Eirik Børseth og Christer Robertson, Rafklinikken.