DSC_0224Hvis vi hele tiden bare «går» like langt som alle andre, kommer vi ikke lenger en alle andre. Vi liker oss alle best i comfortsonen, der vi hverken har altfor krevende mentale eller fysiske utfordringer. Men mennesket er  det eneste «dyret» som er skapt for å utvikle seg gjennom hele livet. Vi utnytter stort sett bare en brøkdel av kapasiteten til hjerne og kropp.» Du klarer mer enn du tror, bare sett deg et mål!». Jeg har selv flere eksempler på akkurat det. For cirka 20 år siden kjøpte jeg meg en gitar med mål om å lære meg å spille. Den gitaren stod vekselsvis i stuen og på loftet i 13 år før jeg en dag  bestemte meg : » Nå, må eg lera meg å spela!» Den teknologiske utviklingen gjennom alle disse årene gjorde sitt til at du kunne få all verdens gitarlærere rett hjem i stuen via nettet. Jeg plukket ut sanger som jeg ville lære meg. Enkle først, og deretter stigende vanskelighetsgrad. Selvtilliten steg og tilslutt tok jeg frem en sang som i alle år hadde vært en sang som jeg virkelig skulle ønske at jeg kunne spille: » Tears in heaven» . Helt umulig ved første øyekast. Men lysten til å lære den var så stor at jeg begynte. Jeg delte sangen opp i små deler, og gikk ikke videre før jeg kunne den ene lille delen. Timevis med øving på hver enkel lille del til stor irritasjon for resten av familien. Men jeg klarte det! Når jeg hadde lært sangen var neste skritt å synge samtidig. Det var ikke lett, men jeg brukte samme fremgangsmåte. Små skritt. Når det gjelder trening bruker bruker jeg samme prinsippet. Hva vil jeg bli god på og hva må jeg gjøre for å få det til? Hvilke faktorer er nødvendige for at jeg skal lykkes med det? Jeg har trent hele livet og selv om jeg når nærmer meg 40 viser det at jeg ennå ikke har utnyttet den kapasiteten som kroppen egentlig har. I vinter satt jeg å lurte på hva som skulle være årets store utfordring. Noe jeg aldri har prøvd før, og kanskje noe som i utgangspunktet så uoppnåelig ut. Det stod mellom Stavanger Triathlon og Lysefjorden inn ultramarathon. Det ble Lysefjorden inn.  Jeg ville ha naturopplevelse og trives godt med å løpe i terreng. 62 km og 2500 høydemeter hørtes umenneskelig langt ut! Jeg begynte med å gradvis øke antall økter og deretter antall km. Jeg satte  meg delmål og brukte andre løp som oppkjøring til hovedmålet. I går var «eksamen». Da jeg startet treningen til dette løpet var målet topp 50. Etterhvert som jeg lyktes i «delmålløpene» justerte jeg og mot slutten så jeg en liten mulighet til topp 20 hvis jeg hadde en god dag. Jeg kom på 4.plass. Bedre enn vinnertiden i fjor! Morten

 , , ,