Aktuelt /

Barselpermisjon

Kiropraktor Nina Søndenå skal ut i barselpermisjon fom. mandag 05.10.15. Hun vil starte opp igjen mandag 04.07.16.
Bente Gurine Kvitvær Nordmo og Elisabeth Ohlgren vil vikariere for Nina i denne perioden.

Raft_027

Bente Gurine Kvitvær Nordmo er offentlig godkjent kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun tok utdannelsen ved AECC, Bournemouth University, England. Hun var ferdig utdannet i 2009. Hun har bred erfaring fra allmennkiropraktikk (nakke og rygg) og tverrfaglig praksis. Bente har i tillegg særskilt interesse innen behandling av plager hos gravide og barn, og har ved siden av jobb fullført en mastergrad i pediatri (barn) og muskel-skjeletthelse ved AECC. Videre er hun svært opptatt av forebyggende helse, og legger stor vekt på å veilede pasienter innen trening og kosthold.

Elisabeth Ohlgren er offentlig godkjent kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun har en mastergrad fra Anglo-European College of Chiropactic i England, hvor hun graduerte i 2013. Turnustjeneste hadde hun ved Kiropraktorklinikken i Os og ved Nemus Sandsli i Bergen. Elisabeth jobber også ved Madla Kiropraktorklinikk. Hun er primærkontakt på nerve-, muskel- og skjellettplager for pasienter i alle aldre. Utover alminnelige kiropraktorteknikker har Elisabeth tatt etterutdanning i bruk av nåler for behandling av muskulære triggerpunkter.

 

 

 

 

Blogg /

lavFODMAP for irritabel tarm (IBS)

Reduserte mageproblemer med lavFODMAP

Om lag 20% av norges befolkning er i perioder plaget av mageproblemer uten at man finner en mekanisk, inflammatorisk eller biokjemisk forklaring på problemet. Ved langvarige og hyppige plager, og etter å ha utelukket blant annet matvareintoleranser og andre tarmsykdommer, får man gjerne eksklusjonsdiagnosen IBS (irritabel tarm syndrom). For mange opptrer symptomene i perioder og kjennetegnes ved vekslende avføringsplager, luftplager, ufullstendig tømming, magesmerter og ubehag. For noen er problemene så store at det går utover hverdagen. Man passer på å alltid være i nærheten av et toalett, har lite energi, og merker at tilstanden går utover psyken og humøret. Årsaken til IBS er ikke fullstendig klarlagt, men symptomene kommer i hovedsak av en forstyrrelse av tarmens evne til å bryte ned noen typer karbohydrater.

Hva er FODMAP?

FODMAP (Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og/And Polyoler) er betegnelsen på en rekke kortkjedede karbohydrater som er vanskelig fordøyelige, og finnes naturlig eller som tilsetning i mat. Felles for disse karbohydratene er at de passerer tynntarmen ufordøyd, og blir mat for bakterier i tykktarmen. Bakteriene danner mye gass ved nedbrytning av karbohydratene, samtidig som det tiltrekkes en del væske. Til sammen kan dette gi luftplager, diarè, ubehag og magesmerter.

Lav FODMAP-dietten

Lav FODMAP-dietten går ut på å kutte eller redusere matvarer med høyt innhold av FODMAPs. Sammen med en ernæringsfysiolog kan en gå igjennom det en spiser til vanlig for å identifisere matvarer som kan skape irritasjon. Neste steg vil være å eliminere mat med høyt innhold av FODMAPs i minimum 4-6 uker, til symptomene har gitt seg. Deretter er det viktig å reintrodusere en og en matvare eller matvaregruppe for å se om man tåler den, slik at ikke kostholdet blir unødvendig restriktivt. Mengden av en matvare man tåler kan også være av betydning, mange tåler litt av enkelte matvarer, men får problemer når total mengde FODMAPs blir for stor.

Utfordringer

Listen over matvarer med FODMAPs kan virke omfattende, og mange vil behøve å utelukke store deler av matvarene man spiser til daglig. Listen inneholder en rekke sunne matvarer som noen typer korn, nøtter og frø, frukt og grønnsaker og melkeprodukter, og det kan være utfordrende å endre kostholdet i tillegg til å innfri anbefalingene for næringsstoffer. Et lavFODMAP-kosthold kan ved første øyekast stride mot tradisjonelle kostråd, men det er fullt mulig å ha et fullverdig og sunt kosthold med denne dietten, og det finnes gode kokebøker og nettsider hvor man kan hente inspirasjon.

Det er ofte vanskelig å måle effekten av dietter og kostendringer, men lavFODMAP-dietten er etter hvert godt dokumentert som virkningsfull for å redusere plagene ved IBS. Det er ikke holdepunkter for at man blir frisk av å unngå FODMAPs, men svært mange opplever en betydelig lindring av symptomer.

Kontakt lege hvis du opplever gjentakende mageproblemer. Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg hvis du har IBS og vil teste lavFODMAP-dietten og samtidig opprettholde et fullverdig kosthold.

Gunnhild Rykkje, ernæringsfysiolog.

Blogg /

Fra ORD til HANDLING – Bike & Run til Prekestolen

Jeg har vært flere ganger på prekestolen, men aldri syklet til prekestolen fjellstue, for så å løpe opp til prekestolen. Det måtte prøves idag. Jeg sjekket ferjetider og peilet meg inn på 0900 ferjen fra stavanger til tau. Jeg stod opp og så ut vinduet. REGN, etter den nydelige dagen igår. Den dagen gikk til å klippe hekken. Typisk. Skal, skal ikke, surret litt i hodet. Jeg speidet inn over mot fjellen. Dårlig sikt, og regn. MEN, jeg har jo regntøy. Jeg pakket sekken kjappt, fikk i meg en tallerken havregryn, og syklet inn mot byen. Som sagt, så gjort! Der var jeg, sammen med de andre turistene som hadde staver og sekk på ryggen, pluss fotoapparat rundt halsen.

Morgenkaffien på ferjeturen

Morgenkaffien på ferjeturen.

Etter en kjapp tur og en god kopp kaffi, var jeg igang. Kun 20 km til fjellstuen, men ikke akkurat helt flatt. Jeg sykler mot Jørpeland, fine veier og selvfølgelig i godt humør! Regnet har stoppet. Strekningen har innslag av gode sykkelstier. Der sykkelstiene er fraværende, står et stort skilt: DEL VEIEN. Søndag er en god dag for en sykkeltur. Lite trafikk, og delingen gikk greit!

Etter å ha passert Jørpeland sentrum, tok det ikke lang tid før skiltet til Prekestolen dukket opp. Med tung sekk på ryggen er det ikke så kjekt med bakker, men trening med sekk er effektivt!

Her blir det straks mer utfordrende..

Her blir det straks mer utfordrende..

Vel fremme med parkeringsplassen var det en enkelt sak å å plassert sekken trygt inne i lokalet til parkeringvaktene, og sykkel stod under kyndig oppsyn hele tiden. Da var det bare å skifte til joggetøy! Planen var tur/retur på 1 time og 20 min ca. Det ble 58 min, og meget godkjent med tanke på alle turistene med staver og fotoapparat rundt halsen, som gikk hånd i hånd oppover…og nedover.

Oppe på «stolen» var utsikten nydelig og lysefjorden «blikkstille». Maleri. Det som i utgangspunktet bare hadde vært ord og tanker, ble denne dagen gjort om til en vellykket handling. Balsam for sjelen, og nok et kryss på TO DO listen..

Turen anbefales på det sterkeste. Flott med ferjepause og kaffi. På returen ble det til og med avislesing.

Ankommer Stavanger med et smil!

Ankommer Stavanger med et smil!

Rugbrød med nutella og kaffi duger bra på en tur som dette:-)

Rugbrød med nutella, og kaffi , duger bra på en tur som dette:-)

Blogg /

Løpsrapport Lysefjorden inn 2015

Kl. 0500 våkner jeg. Før 4 alarmer som var stilt på 0520. Kvelden før var jeg litt stresset. Har jeg pakket alt. Hvor mye skal jeg dra på i sekken. To par sko eller et par sko? Hvert gram blir nøye vurdert. Samtidig har jeg en voksende kul på halsen. Venstre øret er tett. Ørespyttkjertelen som skal opereres har blitt aktiv igjen. Passer veldig dårlig. Skal dette ødelegge løpet som jeg har trent for i månedvis? Søvn. Jeg må legge meg tidlig. Helst 2130. Skal tross alt løpe en helt arbeidsdag. Kroppen må være uthvilt. Men. Kona skal i selskap. De to eldste ungene er ikke hjemme enda og minstejenta får ikke sove. Klokka er 2245. Hun får beskjed om å gå legge seg igjen og ikke forstyrre meg. Jeg sovner vel rundt 24.00. Ikke helt etter planen.

Jeg står opp. Det er stille i huset. Kjenner på kulen. Kjennes bedre ut i dag. Det går nok bra. Havregrynet står i vann i kjøleskapet, klar for å kokes opp. Standard konkurransemat : havregrynsgrøt med kanel, banan og honning. Har fungert for tusenvis av atleter. Kåret til verdens sunneste frokost. Enkelt og greit.

Jeg går til vinduet og speider mot fjellene det løpet skal gå. Skyene ligger tungt, og det er regn i lufta. Været blir bedre har de sagt. Jeg satser på det.

0530. Havregrøten er spist, halv kopp kaffi. Ikke for mye. Kan bli dårlig i magen. Jeg får en ny idè. Jeg bruker bare en sykkeltrøye, den har tre lommer. Prøver det ut sammen med et vanlig drikkebeltet. Sitter ikke så bra. Forkaster det og går tilbake til sekken som fungerte bra i fjor.

0600 sitter jeg i bilen og klar for å hente 4 løpeglade i byen. 3 av dem har tatt turen helt fra Oslo. Turen går videre til Sandnes. To stk står og venter på Shellstasjonen. Bilen er nå full. 7 stk som skal utfordre seg selv litt ekstra denne dagen. Praten går løst. Alle er nok glade for at timevis med trening nå skal bli forløst i et av Norges hardeste Ultraløp. Alle vet at dette også krever en god psyke. Det kommer til å bli vondt. Uansett. Det er en meget postiv stemning i bilen. Alle har litt forskjellige meritter og løp å fortelle om. Vi deler litt erfaringer og opplevelser.  Det er kjekt å treffe mennesker som har samme interesse, løping i terreng. Ikke korte turer. Nei, det skal være langt. År etter år pushes grensene. 15 km var gjerne langtur før. Nå er det en kort tur plutselig.

Vi nærmer oss ferjekaien på Lauvvik. Det regner og skyene ligger enda lavt over fjellene. Minner meg om et annet løp jeg var med i. Samme været, men da satt jeg i en kajakk i fjorden vi skal løpe langs.

Vi går å henter startnummer og kart. Studerer kartet litt.

Oanes ferjekai. Her går starten fra.

Oanes ferjekai. Her går starten fra.

Vel over på andre siden dunker musikken fra store høytalere. Vi samler oss rundt i startområdet og viktig informasjons gis. Spenningen ligger i luften. De fleste er fornøyd bare de kommer helskinnet i mål. De mer erfarne løperne vil selvfølgelig prøve å vinne. Ut i fra startlisten har jeg forlengst funnet ut at jeg ikke har nok løp i beina til å vinne enda. Det blir nok også lenger ned på listen i år ,tenker jeg. Jeg vet ikke helt om leggen tåler over 6 mil eller om jeg har truffet på formtoppen. Det vet jeg etter 2 timer. Jeg begynner å småjogge. Det kjennes bra ut foreløpig.

Vi stiller oss opp. Ordføreren vil ha bilde sammen med oss. «Se ut som om dere er klar til å starte», roper han ut. Vi gjør oss klar og fotografen får bildet sitt.

Deretter stiller ordføreren i Forsand seg opp med startfløyten. Klar ferdig gå, tuuuut!! Løpet er igang. Jeg henger meg på i første pulje og registrerer at vi egentlig har en høyere fart enn jeg hadde planlagt. Det prates, og da er det godkjent fart tenker jeg, og forsetter. Det er et helikopter i luften som filmer oss. Jeg vinker med et smil.

Her begynner den virkelige utfordringen..

Etter 7 km på asfalt er det klart for å ta fatt på terrenget. Jeg rykker litt i fra for å komme alene inn på stien. Det går oppover og oppover. Vått, som forventet. Jeg prøver å finne en god rytme som ikke ligger i for høy pulssone. Det er viktig å ikke gå ut for hardt. La kroppen bli litt vant med terrenget før farten økes. Det er stor fare for å skli, slik at løpet kan ende brått og  for tidlig. Det vil jeg unngå. Jeg vil uskadd inn til Lysebotn. Der vil jeg spise og snakke med andre som er sprudlende glade for å ha klart det.

Ulvahyttå passeres på veien.

Ulvahyttå passeres på veien.

Mens jeg løper tenker jeg på terrenget jeg kommer til å møte, og ikke minst hvor mye snø og store elver som møter meg. Etter et god stigning, skimter jeg prekestolen fjellstue. Første delmål nådd. Når jeg nærmer meg ser jeg turister som gjør seg klar for en tur opp til Prekestolen. Jeg er der tidlig, og bra er det. Da slipper jeg å rope for mye. Jeg går fort oppover på det bratteste ,og løper når det flater ut litt. Hold høyre!. Det funker i sykkelløp, og det funker her også. Turistene vet muligens ikke hva hold høyre betyr, men de flytter seg ihvertfall.

Første gledespunkt. Prekestolen fjellstue skimtes lang der borte.

Første gledespunkt. Prekestolen fjellstue skimtes lang der borte.

Opp, opp, opp. Høy puls. Det er et veiskille på toppen. Høyre er Prekestolen og venstre er ned mot Bratteli. Der skal jeg. Teknisk krevende terreng nedover er kjekt, men ikke ufarlig. Det er glatt. Jeg holder på å gå på trynet flere ganger.

Jeg følger litt med på klokken og registrerer at jeg er noelunde i rute tatt i betrakning av forholdene er mye mer krevende i år enn i fjor. Jeg gleder meg litt til å komme til Songesand. Da blir det noen kilometer med vanlig vei. Litt pause for hodet.

Dette utsiktspunktet løp jeg forbi. Nydelig!

Men før det er det Bakken gård som skal passeres. Jeg nærmer meg bakken gård og der står noen og filmer. Jeg får med noen heiarop på veien. Vel inne på tunet møter jeg noen som slapper av i solen. Det ser herlig ut sier jeg til dem da jeg løper forbi. Jeg hører lyden av en saksofon og svinger hodet til venstre. Der står en kar og spiller nydelige toner. Idyllisk.

Det går nedover og det tyder på at jeg er på vei ned til lysefjorden. Kjenner at lårene får kjørt seg. Det svinger mot venstre og steinuren møter meg. Nå er jeg snart på Songesand. Jeg har sko med tjukkere såler i år og kjenner derfor ikke stenene så godt.

Ved Songesand får jeg vite at jeg ligger på 3.plass! Kjekt er det første jeg tenker. Da er det bare å stå på! Fyller flasken og løper videre. Det er langt igjen.

Ved sjekkpunktet etter 7 km stigning oppover, møter jeg på noen blide karer som skal registrere alle som kommer forbi. Startnummer 15 sier jeg. «Vil du ha litt Cola» , spør den ene. Jeg begynner å skru av korken, men tenker at dette tar for langt tid. Jeg løper videre og snur meg tilbake og sier at han kan gjøre klar noen glass til dem som kommer etter meg. Nå er det traktorsti et godt stykke oppover. Passer meg bra, men stigning kjennes mer og mer i lårene. Elven buldrer og gir beskjed om at det har vært mye snø i år. Etterhvert ser jeg en mor og en sønn stå der. Jammen har flyttet på seg en gang til. Først ved starten, deretter ved første platå opp til prekestolen, og nå her. Imponerende. Det kaller vi support! Lurer enda litt på hvor lenge de måtte stå der før mannen dukket opp. Ikke sikkert det var mannen de skulle heie på, kanskje de var «heiagjeng» for noen spreke damer?

Jeg «traver» oppover og mye vann møter meg. Ved siden av som en stor elv og midt i stien som en liten elv. Bena er søkk våte, men kjennes greie ut. Solen gjør at naturopplevelsen blir forsterket. Jeg ser snøen. Sol og snø er nydelig! Jeg er forsatt alene, men plutselig dukker to menn opp bak meg. Kjente fjes. Den ene er helt kjørt for han løp feil tidligere i løpet, den andre traff jeg svimmel for noen timer siden. Jeg trodde at han kanskje kom til å gi seg, men da trodde jeg feil. Han hadde kviknet til. Han løp forbi og forsvant. Han klarer ikke holde det tempoet inn tenker jeg. Planen blir å ta han igjen mot slutten. Det er mange kilometer og høydemeter igjen enda.

Jeg tar følge med han andre. Jeg kjenner at det begynner å røyne litt på. Får i meg mer vann og litt energibar. Tempoet går litt ned. Der kommer elven som ble nevnt på facebooksiden. Vi vader over med isvann opp til lårene. Kraftig strøm. Litt skummelt. Over på andre siden må issjokket «fordøyes» før ferden går videre. Jeg kjenner at kroppen våkner og begynner å sette opp tempoet. Jeg møter snøen. Sikkert positiv for slitne ben. Først iskald elv, så snø. Perfekt! Det gjelder å tenke positiv nå.

Det begynner å gå nedover igjen. Nedover på snø. «Slushsnø» som er dyp. Jeg trør nedi til lårene flere ganger, men kaver meg opp igjen. Ser frem og opp. Der opp skal jeg. Når jeg har kommet til siste matstasjon er mye gjort. Snøen slutter og tempoet  går opp. Det er et stykke til «mørdarbakken» starter.

DSC_0511 (1)

Kartet vi fikk utdelt. Kjekt å ha!

Jeg løper nedover fyljesdalen og det flater mer og mer ut. Det er forsatt vått og sugende. Nå begynner det å gå oppover. «Mørdarbakken» skal vinnes over. Nå er det ikke bare musklene i bena som teller. Nå må det mentale muskler også til! Jeg skyver på lårene med armene mine. Ekstra kraft trengs nå. Det blir brattere og brattere. Jeg har lyst å stoppe, men stopper ikke. Tempoet går naturlig ned. Jeg hører heiarop fra toppen i tillegg til informasjon om hva som venter meg på matstasjon. Alt for å holde motet mitt oppe. Takk til hjelperne i gult!

Vel oppe sier en mann at jeg ligger 7 min bak 3.plassen. Det kan gå tenker jeg og haster videre. Jeg registrere at nummer 5 står helt utkjørt lenger nedi bakken. Lårene kjennes overaskende friske ut, og jeg klarer å jogge videre. Jeg vet at det meste er nedover nå, men langtifra lett. Med 5 mil i lårene er nedover utfordrende nok! Det er et godt stykke i «berg og dalbane», det vil si med flere bakker, før det går nedover. Jeg øker gradvis farten, kjenner litt vondt i føttene. Helt som forventet. Ser på klokken at farten nærmer seg 4 min/km. Det er godkjent nå. Håper at det holder helt inn.

Jeg ser meg jevnlig tilbake for å passe på at jeg ikke blir tatt igjen. Samtidig håper jeg på at jeg ser en mann foran meg. Helst helt utkjørt. Nå ser jeg Lysebotn. Det er ikke langt igjen. Bare et par km til mål. Jeg kommer til skiltet der det står overnatting og kafe 1200 m . Jeg innser at det ikke blir noen spurt om 3.plassen. I fjor var jeg på gråten av glede for 4.plassen. I år hadde jeg en god sjans på 3.plassen. Jeg kommer i mål, synker sammen, ligger i gresset i noen minutter,  og blir gratulert med en god 4.plass.. Jeg stabler meg på bena igjen og går rett bort til matfatet. Tusenvis av kalorier må fylles på igjen.

Jeg oppsummerer raskt at dette var helt klart en bedre prestasjon enn i fjor. 1 min bedre tid tross meget tøffe forhold. Idag er det hviledag og kakespising. Fortjener det.

Endelig i mål . Det er alltid en glede å komme i mål!

Endelig i mål . Det er alltid en glede å komme i mål!

Takk til Willy Steinskog og hjelperne hans som arrangerer et fantastisk løp for oss som er litt over gjennomsnittet glad i å løpe. Uten slike ildkjeler hadde Norge ikke fått et slikt løp!

Takk til «mekanikerne» mine , fysioterapeut Eirik Børseth og Christer Robertson, Rafklinikken.

Blogg /

Hvordan tenker en ultraløper?

IMG_20140826_140723

Glad mann på vei opp Flørlitrappene etter å ha sittet timesvis i kajakken inn Lysefjorden. August 2014

Tittelen er kanskje ikke helt passende for meg enda. Jeg skal tross alt bare være med i mitt andre ultraløp om to uker. Men da jeg forberedte meg i fjor, savnet jeg noen tanker fra hodet til en ultraløper. Det står mye om utstyr og hva du skal spise, men lite om hvordan en mentalt skal komme seg igjennom lange løp. Jeg kan ikke skryte på meg all verdens erfaring, men jeg deler gjerne mine tanker.

Det første budet mitt er å være godt forberedt. Med det menes at treningen har vært målrettet, maten har vært topp kvalitet slik at jeg vet at «motoren» har fått det beste. Lengden på treningene må også økes både i km og timer. Du skal tross alt holde kroppen gående i en hel arbeidsdag, med en puls som absolutt ikke er hvilepuls!

DSC_0476

Skoene mine, Inov-8 race ultra 290

Ukene før løpet er viktige! Utfordring ligger i å treffe formkurvens topp akkurat på løpsdagen. Jeg burde egentlig ha skrevet ned alt i detalj i en treningsdagbok, men det har jeg ikke. Jeg gjorde det mye før. Når du har trent i mange år, får du en viss «feeling». Det vil si at du jobber ut fra noen grunnprinsipper, og i tillegg kjenner etter hvordan kroppen responderer på balansen mellom trening og hvile.

DSC_0363

Refsvatnet ved Prekestolhytta, mai 2015

Jeg visualiserer løypen i hodet og studerer kartet. Blir litt skremt hver gang. Det er fryktelig langt! Jeg tenker at jeg har klart det en gang før og derfor klarer jeg det denne gangen også. Det er ikke bare et løp, det er en opplevelse, det er Norges hardeste hinderløype i Norges fineste natur! 

DSC_0346

Dette oversiktsbildet finner du hvis du tar turen til Prekestolen.

Jeg trener i løypen for å bli å bli kjent med den. Hold venstre, helt til venstre her, sa jeg til meg selv igår da jeg kom til stedet jeg løp feil i fjor. Hold venstre! I dag trente jeg litt på starten. Starten er 7 km asfalt med jevn stigning. Det simulerte jeg på tredemøllen idag. Jeg stillte inn farten jeg tenker å holde og deretter økte jeg stigningen hvert femte minutt. Føltes veldig greit! Hva tenker jeg videre? Dette året er vi flere som starter. Muligheten for å løpe sammen med andre er større, og sammen blir farten høyere. Er det mulig å klare det bedre enn i fjor? Det skal mye til, men hvis løypa er tørr og kroppen fungerer, da går det! Næringinntaket er noe jeg tenker mye på. Optimalt balanse uten å få magetrøbbel. I fjor hadde jeg Yt-barer, gathorade sportsdrikk og powerade gels. Det fungerte utmerket. Ca 60-70 gram karbohydrater i timen og 0,6 liter drikke i timen tror jeg kan gå bra. Det kommer litt an på temperaturen. Værmeldingen sier foreløpig 19-20 grader og da går det mye mer drikke! Skoene har jeg klart å bestemme meg for, Inovate Ultra 290. I fjor brukte i Talon 212. De fungerte helt supert, men jeg kjente hver sten i slutten. I år går jeg for tykkere såle for å unngå det. De er litt glatte på vått føre, men jeg tenker at det er alle sko. Når startskuddet går vil jeg satse på en god start og legge meg i første pulje hvis jeg klarer. Starten er lettløpt og muligheten for å «tjene minutter» her er god. I år bytter jeg ikke sko. Satser på at det skal bra. Sparer minutter på det også. Videre i løpet vil jeg kjøre knallhardt i stigningene. Sterke ben, sterke ben! Det er et teknisk krevende løp. Det gjelder å flytte bena fort både oppover og nedover. Nedover vil også styrken bli min styrke. Det kreves gode lår og legger for å klare å holde farten oppe. Det klarer jeg!! Jeg gruer meg litt til den siste stigningen før siste mat og drikkestasjon. Det blir hardt! Håper de står og heier på toppen i år også! Når jeg har kommet meg opp der er mye gjort, tenker jeg . Jeg har enda et lite dilemma her. Skobytte er meget gunstig her. Tørre sokker og nye mykere sko kan gi meg en god «boost» . Vet ikke helt enda hva jeg går for.

I fjor tenkte jeg at det kun var en liten treningstur igjen. 15 km er lite! Det går for det meste nedover og det er bra. I år løper jeg muligens sammen med noen. Alle like trøtte, alle like glade for å snart være i mål!

Blogg /

Hvordan vinne over skaden!

DSC_0536

Har du vondt i bena, er kajakk en super treningsform!

Den store frykten for meg er å bli skadet. Jeg kan tåle å ha vondt i en uke, men etter det blir jeg rimelig stresset. Løsningen min har vært å minske sjansen for å bli skadet ved å trene allsidig. Det som også er fordelen med det er at hvis jeg ikke klarer å løpe, kan det fint fungere greit med sykling og svømming. Romaskin eller kajakk er også et alternativ. Det kommer selvfølge an på skaden din, men jeg synes det er viktig å ikke låse seg til en idrett.

Jeg har denne våren hatt en trøblete legg og akilles. Det er en veldig vanlig skade blant løpere, og årsaken er nok at jeg ble litt for ivrig med treningen i vinter. Økte treningsintensiteten og antall km for raskt. Som mange andre forsatte jeg bare å trene. Jeg har jo meldt meg på Ultramaraton, Lysefjorden Inn i juni. Jeg kan ikke slutte å trene.

Er det mulig å vinne over skaden samtidig som jeg gradvis øker treningsmengden? Det ble det store spørsmålet jeg ville finne svar på. Den venstre leggen min ble stivere og stivere jo lengre jeg løp. Det «knyttet» seg og etterhvert ble det også vondt i akillesen.

DSC_0638

Velger du det rette «sporet», vinner du over skaden!

Jeg tok kontakt med Eirik Børseth ved Raftklinikken, Randaberg. Han startet med triggerpunktsakupunktur, nåler i leggen med strøm for å aktivisere og løse opp «knutene» i  leggen min. Jeg fikk også «hjemmelekse» med negative tåhev og strekking av leggmuskelen. Det fungerer slik at du bare trener leggen i den eksentriske fasen. I begynnelsen reduserte jeg på løpetreningen, men ikke på den totale treningsmengden. Det ble mer sykling, svømming, og styrketrening. Jeg har også brukt flere timer på å lete etter gode tips på nett. Med mitt konkurranseinstinkt snudde jeg den depressive tanken til en positiv utfordring: » Vinn over skaden!»

Jeg kunne bare sluttet med trening i noen uker, og sannsynligvis vunnet over skaden på en mer behagelig måte. Men jeg og mange andre som er litt over gjennomsnittet opptatt av trening, har ikke alltid tid til å stoppe opp i treningen. Det er krise hvis formkurven peker andre veien!

Egeninnsats er nøkkelordet! Du vinner over skaden hvis du gjør det som må til. Det kan være kjedelige øvelser som du må gjøre morgen og kveld. Jeg har tatt kjevlen til kona. Den er veldig fin til å bruke på akillesen. Sett deg på gulvet  og legg akillesen opp på kjevlen, legg litt tyngde på og rull frem og tilbake. Grunnen til at dette skal virke er at det skaper sirkulasjon i et området som har dårlig sirkulasjon.

Etter noen behandlinger hos Eirik Børseth, er jeg nå klar til mitt store løp dette året. Jeg var for noen måneder siden rimelig sikker på at det ikke skulle gå. Profesjonell hjelp, egeninnsats og viljen til å vinne over skaden har gjort at også frykten for skader i fremtiden er betraktelig minsket. For jeg vet at det går an å vinne over skaden!!

massasje

Eirik Børseth masserer meg før Lysefjorden inn 2014

Takk til Eirik Børseth, Raftklinkken.

Blogg /

Personlig trener – en smart investering i kroppen!

Dyrt sier du? Nei, sier jeg! Jeg pleier å bruke «bilmetaforen» når jeg diskuterer dette med folk. Alle vil ha en driftsikker og sprek bil som maler som en katt hver morning når nøkkelen vris rundt. Ordet driftsikker kan lett overføres til oss selv. Har du en driftsikker kropp som maler som en katt hver morgen 365 dager i året? Svaret er nok nei for de fleste. Hva om vi snur litt på setningen og sier: Vil du at kroppen din skal fungere 100 prosent hver dag år etter år? Hvor mye er du villig til å betale for det? Hva skal til for å få en «driftsikker kropp».  De fleste som kjører bil følger vedlikeholdsprogrammet som følger med bilen. Etter så og så mange kilometer skal det og det byttes osv.. Bilen må også EU godkjennes. Alt dette koster flere tusen hvert år. Hvor mye bruker du på din egen helse og velvære? Ja, vi går til frisøren, vasker oss og spiser oss mette. Men hva gjør du for å vedlikeholde «hestekreftene» i kroppen din? Trimmer du «motoren» jevnlig? Gir du kroppen de næringsstoffene den trenger? Sover du nok?

Hvis du ikke klarer å motivere deg selv til å «starte et nytt liv», kan en personlig trener hjelpe deg raskere til målet. Jobben til en personlig trener består i å lytte til dine ønsker og deretter lage et opplegg som effektivt og motiverende leder deg til målet ditt.  En personlig trener gir deg tett oppfølging i det du har «bestilt». Tester kan være en del av opplegget. Tester viser fremgangen og er motiverende. En personlig trener kan fungere som en «starter» . Han eller hun kan vise deg veien inn i treningsverden og gi deg en trygghet til å klare å fortsette med dette livet ut.

Dyrt tenker du fortsatt? Nei, mener jeg! Hvis du bruker 10-20000 på personlig trener og får en helt ny sterk, frisk og driftsikker kropp, da er det «småpæng» !

IMG_20140826_140723
Blogg /

Musklene sitter også mellom ørene!

Det er nytt år og nye muligheter! Men det er det samme som skjer i starten av hvert nye år. «ALLE » skal trene og slanke seg! Mediene flommer over av trylledrikker og andre trylleformler som skal få deg i superform på minimalt med tid. Flott og fint at «alle» vil starte et nytt og bedre liv, men «alle» klarer ikke fortsette med nyttårsforsettet. Hva er det som skiller en som klarer det og en som ikke klarer det?

Tittelen » musklene sitter også mellom ørene» skal rent metaforisk vise at tankens kraft er også viktig i kampen for en bedre helse. «Tankens kraft» er viktig i alt vi foretar oss. Hvor mye har vi lyst til å lykkes og hvor stor er frykten for å mislykkes. Hva må til for at jeg skal nå målene jeg setter meg? Mentale trenere blir stadig mer brukt av toppidrettsutøvere og andre folk i viktige stillinger. Hva er grunnen til det? Formålet med å leie inn slik ekspertise er å hente ut det beste og eventuelt kartlegge sperrene som gjør at «utøveren» ikke får ut alt potensialet. Tilbake til oss «vanlige folk» kan vi lett overføre litt av denne praksisen slik at motvind blir oftere og oftere til medvind!

Vi holder oss til treningsverden. Det er et nytt år og du tenker at nå har forfallet pågått lenge nok, og du er klar for å gjøre noe med det! Det samtidig som du begynner og trene må du starte med å «dekode» hjernen din. Hjernen er sjefen som sitter fast på toppen av ryggraden din. Hjernen er kontrollsenteret som sender beskjeder ut til resten av kroppen din. Hjernen bestemmer om du skal klare å reise deg opp av stolen. Da er det naturlig å ta tak i «musklene mellom ørene» og «reboote» systemet i det nye året. Kroppen trenger oppdatering 2.0.1.5! Det har blitt altfor mye «softvare» (les: fett) og altfor lite «hardware» ( les : muskler). Vi må gjenopprette positive tanker omkring det å bevege seg, det å kjenne svetten sile nedover pannen , og det å rett å slett tørre å ta seg helt ut en gang i blant!

Vi er skrudd sammen på forskjellige måter. Det medfører at èn suksessoppskrift ikke nødvendigvis virker på alle og enhver. Men en tenkt «firkantet» oppskrift kan se slik ut.

Før start:

1. Hva ønsker du å oppnå?

2. Hva må til for at du skal klare det?

3. Hvor mye betyr det for deg og andre at du klarer det?DSC_0204

4. Hvem kan hjelpe deg med å klare målet ditt?

osv..

Underveis:

Mental «peptalk» til deg selv ( din indre dialog)

1. Snakk til deg selv! » Dette går bra!» , «Dette klarer jeg», «jeg er kjempeflink».

2. Snakk med andre om hva du har satt deg som mål. Det gjør deg mer forpliktet.

3. Gjør avtaler og tren sammen med andre.

osv..

Det virker kanskje litt merkelig at en skal «snakke med seg selv», men det virker, og det er en del av «omkodingen» i hjernen din. Hvis noe gjentas ofte nok dannes det en «sti» i hjernen. En sti som vi ofte går på, gror aldri igjen!

En sti gror aldri igjen hvis du går på den jevnlig..

En sti gror aldri igjen hvis du går på den jevnlig..

Da jeg løp alene uti «ødemarken» på Lysefjorden inn løpet benyttet jeg selv denne teknikken for å holde tempoet oppe i 62 km. Arrangøren hadde også satt opp skilter med slike «ordtak». Veldig kjekt å møte på  «små søte» skilt som det stod : » Du er best !» på. Kunstig, tenker du, men har du noen gang prøvd å gjøre dette over lang tid. Du må lage en «sti» for det skal virke.Drawing

Prøv da vel! Lykke til med en ny livstil i 2015!

Mvh. Morten

Blogg /

Hvorfor er vi trøttere om vinteren?

Det er ikke lenge siden dette bilde ble tatt på en rolig joggetur rundt stokkavannet. Solen var da på vei ned og det ble mørkere og kaldere.
Vi merker alle at energinivået ikke er det samme om vinteren som om sommeren.  Hvorfor er det slik? Antall timer i dagslys reduseres betraktelig. «lys = liv» er en enkel forklaring.  Mindre lys,  mindre energi.

image

Sett en plante i mørket og se hva som skjer..
Jeg fikk erfare virkningen av mye sollys det året vi bodde i Spania. 360 soldager virker absolutt positivt inn på en nordboer! Mer energi og frisk som en fisk hele året.
Hva kan løsningen være utenom å flytte til Spania?  Det er mye vi kan gjøre for å opprettholde humøret og energien i de mørke vintermånedene. Egentlig gjelder ikke dette bare om vinteren,  men hele livet ut. Du har gjerne hørt om serotonin og melatonin. Dette er hormoner eller signalstoffer som styrer viktige prosesser i kroppen. Lavt serotonin nivå påvirker blant annet humøret, søvnen og apetitten. I verste fall kan mangel på serotonin i hjernen føre til depresjon.
Melatonin er nattens hormon og styrer blant annet døgnrytmen. Økt nivå av melatonin gjør deg trøtt og dette styres av en kjertel i hjernen som har lysømfintlige celler. Lite lys fører da til at produksjonen av melatonin starter og du blir trøttere og trøttere.
Dette blir desverre overstyrt mer og mer i og med at vi sitter med «lysskjermer» foran oss hele kvelden. Resultatet blir forstyrret søvn og generell uopplagthet i kroppen.  Over tid kan dette gi alvorlige konsekvenser.
Kan maten du spiser ha noe å si for hvor våken du føler deg? Svaret er ja! Du kan enkelt øke serotonin nivået i kroppen ved å spise mer mat som inneholder proteiner. Egg, fisk, kylling, nøtter osv..
Spiser du mer proteiner og fett samtidig som du reduserer på karbohydratene,  vil du få mange andre positive birvikninger også.
Trening er en annen faktor som øker serotonin nivået,  og selvfølgelig virker positivt på hele kroppen. God kondisjon gjør rett og slett at du orker mer. Du har en mer effektiv oksygentransport ut til cellene og hele » kroppsfabrikken» fungerer mye bedre!
Ha en strålende og energisk dag!!

Mvh.Morten 🙂

Blogg /

Periodisering av treningen – nøkkelen til fremgang!

Nå sitter jeg her i godstolen og tenker litt på hva som kan være interessant for andre å vite noe om. Nå er det ca 4 uker siden «sesongslutt» for min del. Nå er det tid for å oppsummere. Hva var bra, og kan jeg klare det enda bedre? Jeg har akkurat blitt 40 og hypotesen min går ut på at det fortsatt er mulig å utvikle fysikken selv om alderen jobber imot.  Det viser seg at når man har passert 40, forsvinner  i snitt 250 gram muskler hvert år uten trening. Det er det som er mye av årsaken menn i 40 årene får den berømte «airbagen» og at damer ikke forstår hvorfor de legger på seg når de ikke spiser mer enn før..

Trening er ferskvare. Det er fortsatt noen der ute som gjemmer seg bak all treningen de gjorde i ungdommen. Kondisjon og styrke er ferskvare og det betyr at det må bli en del av livstilen din hvis du ønsker en «spretten» kropp.

Jeg har et veddemål med sønnen min som er 13. Jeg skal løpe rundt Stokkavannet (8,2 km) raskere enn han når han er 18 og jeg er 45. 1000 kr har jeg veddet på det. Jeg ligger bra an nå. Nå har han ikke sjans i havet! Det store spørsmålet er hvordan formen min er om 5 år. Hvordan skal jeg opprettholde min motivasjon for trening i 5 år til, og hvordan har jeg klart det i de 35 årene jeg har holdt på.? Nøkkelen ligger i å gjøre treningen variert og utfordrende på flere områder. Hvis du  jogger den samme turen, samme dagene, samme farten og med samme joggskoene. Hva skjer da? Jo, du får det samme resultatet. Du står på stedet hvil og lurer på hvorfor du ikke har fremgang. Det verste utfallet er da at konklusjonen blir : » Trening virker ikke på min kropp!» .

Trening er egentlig en ganske enkel aktivitet, men kroppen din er slik at den krever utfordringer for å ville bli bedre. Når pulsen øker og svetter renner, blir det en oi, oi reaksjon som kroppen ikke liker. Musklene tenker at her må vi gjøre noe for å «beskytte» oss. Resultatet blir da at muskelfibrene bygger seg sterkere for å tåle påkjenningen som kommer fremover. MEN det som mange gjør feil er at de ikke varierer treningen nok og «kjører i samme sporet» hele tiden. Periodisering er da en meget bra metode for å lure kroppen til stadig nye formtopper! Periodisering betyr å dele opp treningen i perioder for eksempel på 8-12 uker der en endrer treningsopplegget for hver periode.  Hver periode har sitt mål og hensikt.

Grunnen til at periodisering er en smart måte til fremgang, er at du «bygger sten for sten» over år, og kroppen venner seg ikke til det «samme sporet og giret»

Akkurat nå er jeg ferdig med konkurranser for i år. Da reduserer jeg treningen en periode for å få overskuddet igjen. Deretter er det å begynne litt rolig tilvenningstrening.  Dette gjør også at jeg får et mentalt overskudd slik at motivasjonen for å fortsette med treningen bygges opp. Videre plan er at jeg skal bygge meg gradvis opp og litt forbi den toppen jeg nådde i fjor. Nå på vinteren blir det også mer fokus på styrketreningen for å tåle den harde kondisjon og utholdenhetstreningen videre i sesongen. Styrketreningen er også med på å forebygge skader.

Lykke til med treningen!

Morten.